Fanden i nøtta

Les eventyret:

Gutten og fanden

Fanden i nøtta

Det var en gang en gutt som gikk på en vei og knekket nøtter. Så fant han en ormstukken en, og med det samme møtte han fanden.

«Er det sant», sa gutten, «det de sier, at fanden kan gjøre seg så liten han vil, og tvinge seg igjennom et knappenålshull?»

«Ja!» svarte fanden.

«Å, la meg se det, og kryp inn i denne nøtta!» sa gutten, og det gjorde fanden.

Da han vel hadde krøpet inn igjennom makk-hullet, satte gutten i en pinne.

«Nå har jeg deg der», sa han, og stakk nøtta i lomma. Da han hadde gått et stykke, kom han til ei smie. Der gikk han inn, og bad smeden om han ville slå i stykker nøtta for ham.

«Ja, det skal være lett gjort», svarte smeden, og tok den minste hammeren sin, la nøtta på ste'et og slo til. Men den ville ikke i stykker. Så tok han en litt større hammer, men den var heller ikke tung nok. Han tok da en enda større en, men den gjorde det heller ikke. Men så ble smeden sint, og grep storslegga.

«Jeg skal vel få deg i stykker!» sa han og slo til alt han orket.

Og så gikk nøtta i knas, så halve smietaket føk av, og det braket som hytta skulle ramle ned.

«Jeg mener fanden var i nøtta jeg!» sa smeden.

«Ja, han var så», sa gutten.

Ordforklaringer

• ormstukket: markstukken, har orm eller mark i seg, gjennomhullet av orm eller mark

Norsk folkeeventyr fra samlingene til Peter Christen Asbjørnsen (1812-1885), Jørgen Moe (1813-1882) og Moltke Moe (1859-1913).

Kilde: Norske huldreeventyr og norske folkeeventyr. Bind II, 1914 (nb.no)