Nøkken

Theodor Kittelsens egen beskrivelse fra hans bok «Troldskap»:

Nøkken er lumsk. Han kan ligge i den store strålende tjernliljen, som du strekker hånden etter. Neppe har du rørt ved den, før hengemyren synker under deg, - da griper han deg med sine våte slimende hender.

Nøkken kan skape seg om i alle mulige skikkelser. Stundom hender det, at nøkken skaper seg om til en grå hest, som går og beiter like ved tjernet.. Han tenker å få narret en opp på ryggen sin, så setter han lukt på vandet med han. Det var en gang, der kom en bonde og fikk se denne grå hesten. Han gikk hjem etter en grime og lokken på hesten. Kom da, folan, kom da, folan, sa bonden. Grimen kom på og da var nøkken i hans makt.

I førstningen syntes bonden, at alt dette bare var moro. Men litt etter litt kom der en slik rar tyngsel over han. Alltid syntes han at han så strimer og stråler, som speilte seg i dybt svart vand og selv lå han og sank og sank i en bundløs gjørme. Han fikk tjenestegutten til å ta av grimen på hesten. Hesten satte tvert igjennom veggen så bjelkestumperne drev til begge sider. «Det røk af neseborene på ham, og rova han stod ende opp i veiret som et bukkehorn. Han satte lukt på vandet så spruten stod som en skigar om han………