INTERNASJONALT
KLASSIFISERING AV
EVENTYR

AT Aarne-Thompson

ATU Hans-Jürg Uther fra 2004

Dyreeventyr: (AT 1 - 299)

Dyreeventyr er korte ofte enepisodiske fortellinger der dyr handler og snakker som mennesker. Dyreeventyr er ofte humoristiske, og parodierer gjerne menneskelig adferd.

Genren er i slekt med den litterære genren fabler, som har vært utbredt både i India og i antikkens og middelalderens Europa. Flere fabler kan også ha dannet utgangspunktet for en del av dyreeventyrene.

Et av de mest kjente dyreeventyrene er "Hvorfor bjørnen ble stuttrumpa" (AT 2). Eventyret ble samlet inn av Jørgen Moe på Ringerike og ble første gang trykt i Norske Folkeeventyr i 1843. Dette eventyret er et av mange dyreeventyr der reven og bjørnen spiller hovedrollene som henholdsvis den svake og slue og den sterke og dumme. En slik motsetning står også sentralt i eventyrgruppen "Gutten og det dumme trollet" (AT 1000-1160). Ref. Hum. Univ. nett

Vanligvis korte, dyr tenker og handler som mennesker, parodierer deres adferd på en humoristisk og tankevekkende måte. I slekt med fabelen, kan stamme fra de antikke samlingene til grekeren Æsop og frekekre, som ble brukt som lesebøker i middelalderskolen.

Reven som gudfar. Katten og musa. Hvorfor bjørnen er stubbrumpet. Stuten, bukken og væren .

Slipp granrot og ta i revefot. Den som våkner først.

Undereventyr: (AT 300 - AT 749)

Undereventyrene eller de egentlige eventyrene er lange og flere episodiske og handlingen går for seg i en magisk og mirakuløs verden der helten/heltinnen fører en strid mot en eller flere overnaturlige motstandere og må løse flere «umulige» oppgaver før de seirer og vinner de de søker.

Østenfor sol og vestenfor måne. De tre prinsesser i Hvittenland, Kari Trestakk, Risen og de 3 søstre.

Mannedatteren og kjerringdatteren. Mestermø, De 3 mostrene.

Våre forfedre hadde en forkjærlighet til verdigrunnlag som, hjertevarme, medlidenhet, trofasthet, handlekraft, utholdenhet i kjærlighet.

Undereventyr fra Europa - Grimm og 1001 og 1 natt.

Prinsessen på erten, Snøhvit, Alladin, Fyrtøyet, Tommeliten. Fiskeren og trollet, Gutten og bønnestengelen. De 3 gale håndverksvenner.

Motiver fra forskjellige kilder og kulturer. Fra India og Hellas, fra middelalderens katolisme - hedendom, nordiske troll og jødiske og bibelske fortellinger.

Urmotivet, Tobits bok 200 f.Kr. Kjærlighetshistorier. Tobias & Sara. Mens jødene var fanger hos Kong Salmanasser III i Assyria på 800-tallet f.Kr.

Religiøse eventyr - legendeeventyr.
(AT 750 - AT 849)

Legendeeventyrene har et religiøst innhold og har gjerne et klart moralsk budskap. Hovedpersonene i legendeeventyrene er som oftest sentrale bibelske skikkelser som Vårherre, Jesus, apostelen Peter og jomfru Maria. Hovedpersonene vandrer rundt på jorda inkognito og avlegger ulike mennesker besøk. Legendeeventyrene har mye til felles med de litterære legendene, og flere legendeeventyr kan finnes i middelalderens og renessansens eksempelsamlinger (prekensamlinger). Samtidig kan lignende fortellinger også gjenfinnes innenfor andre religioner. Både i den antikke romerske og den norrøne mytologien finnes det fortellinger om guder som vandrer rundt i den menneskelige verden.

ref. uni, hum nett

Har mer kristen innhold, kristen tro og moral gjennom bibelske hovedpersoner. Gud/Vårherre, Eva, Jesus, Apost. Peter, jomfru Maria, Djevelen.

Historier om guder og helligmenn som vandrer incognito på jorden og avlegger mennesker et

husbesøk har både antikke og norrøne forbilder. Ovids fortelling om Jupiter og Merkur. Eddadiktet Grimnismål om Odins besøk hos kong Geirød (s 136 Norrøne Gude og Heltesagn)

Gjertrudsfuglen, Vårherre og St.Peter på vandring.

Etiologiske eventyr (årsak til)

De aitiologiske eventyrene er korte enepisodiske legendefortellinger som gir religiøse forklaringer på underlige fenomener i naturen. Aitiologiske eventyr er svært like opphavssagnene, men der sagnene viser til troll eller St. Olav, viser disse eventyr til bibelske personer. De aitiologiske eventyrene er ikke tatt med i AT-katalogen. Derfor er det utarbeidet en egen katalog over dem. ref. uni, hum nett

Gruppe legendelignende småfortellinger som minner om opphavsagn, bruker bibelske personer til å gi en religiøs forklaring på noe eiendommelig i naturen, der sagnet gjerne viser til troll, Hellig Olav, guten Tor o.a. Utseende eller vanere til visse dyr, opprinnelsen til spesielle egenskaper ved trær eller blomster.

Hvorfor hesten alltid spiser, hunden kald snute, flyndra skjev munn, ospebladene skjelver……

Jomfru Maria og svalen.

Novelle eventyr (AT 850 - AT 999)

Novelleeventyrene er lange flerepisodiske eventyr, og ligner på undereventyrene i fortellerstruktur og oppbygging. Novelleeventyrene skiller seg likevel fra undereventyrene ved at de ikke har det samme rike innslaget av overnaturlige hendelser og fenomener som undereventyrene. En rekke kjente eventyr hører til denne eventyrgruppen, som f. eks "Prinsessen som ingen kunde målbinde" (AT 852) og "Askeladden som fikk kongsdatteren til å løgste seg" (AT 852). ref. uni hum nett

Fattigere på overnaturlige innslag. Flere episodiske og bygd opp som undereventyr. Noen av våre mest populære eventyr.

Kongsdatteren i Haugen, Presten og klokkeren, Prinsessen som ingen kunne målbinde, Askeladden som fikk prinsessen til å løgste seg.

Røverbrudgommen, Kjæresten i skogen.

Fransk eventyrutg. Charles Perault utg. Mor Gås fortellinger 1696.

Historien om kvinnemorderen Blåskjegg - brukt mye i drama og opera.

Eventyr om det dumme trollet.

(AT 1000 - 1199)

Eventyr om gutten og det dumme trollet er gjerne korte enepisodiske eventyr om et troll eller djevelen selv som blir narret av et menneske. Motsetningen mellom den svake og slu og den sterke og dumme er et sentralt tema i disse eventyrene. Ofte er flere eventyr bundet sammen til en syklus. Et eksempel på en slik eventyrsyklus er eventyret om "Askeladden som kappåt med trollet" (AT 1000ff). Dette eventyret er bundet sammen av flere sekvenser der det dumme trollet blir narret av den snarrådige gutten.

Et annet velkjent eventyr under denne gruppen er "Kjetta på Dovre" (AT 1161). Dette eventyret er nedtegnet mange steder i Norge, og er utbredt i hele Nord-Europa. Knut Liestøl undersøkte vandringsveiene til dette eventyret, og mente at det opprinnelig var en norsk fortelling som var blitt spredt ut over Nord-Europa ved hjelp av utenlandske Nidaros-pilegrimer. Dette eventyret er også et eksempel på et eventyr som er stedfestet, og i så måte et eksempel på et eventyr som ligger nært opp til sagngenren.» (ref. nett Hum. Univ).

Trollet / djevelen lar seg narre av mennesket i forskjellige konkuranser i styrke og kløkt.

Askeladden som kappåt med trollet. Flere episoder hektet sammen til lange fortellinger.

Populær folkelig tematikk med røtter i både antikk og norrøn mytologi, kjerneområde i Nord-Europa. Noen også oppstått her i landet. (Kjætta på Dovre)

Motivet med hvitebjørnen kan skrive seg fra Audun, Fra Harald Hardrådes tid, som reiste fra Norge til Danmark men en isbjørn og en pilgrimstur til Rom. senere knyttet seg til pilgrimsvegen over Dovre - senere spredd seg sørover i Europa.

Skjemte- og lygeeventyr.

Molbohistorier (AT 1200-1349)

Nummer 1200 til 1999 i AT-katalogen er viet skjemte- og lygeeventyr. Dette er eventyrene som sannsynligvis ikke har hatt noen andre funksjoner enn å underholde. Molbohistoriene hører til blant skjemteeventyrene, og er eventyr om folk som viser total mangel på vanlig menneskelig tankeevne. Disse eventyrene er som oftest enepisodiske, og kan ofte være bundet sammen i sykluser på samme måte som eventyr om gutten og det dumme trollet. Slike fortellinger er gjerne knyttet til mennesker fra et bestemt distrikt eller en bestemt landsby. I Baskerland ble det fortalt slike fortellinger om folk fra landsbyen Guetaria, mens man i Hordaland knyttet fortellingene til folk fra Voss. I Danmark var fortellingene knyttet til folk fra Mols på Jylland, derav navnet Molbo. (ref. uni hum nett)

Humoristiske og satiriske, funksjon å more og invitere til latter over dumme folk og menneskelige svakheter. Mange har en sosial tendens mot makt- og øvrighetspersoner gjøre narr av folk som vil gjøre seg bedre eller prøver å skule en skavank. Mest mulig gi en utrolig beskrivele av hendelse.

Galemattis, Store Per og Vesle-Per, Mestertyven, Somme kjærringer er slike.

Drambott - lygeeventyr.

Eventyr om ektefolk

(AT 1350 – AT 1439)

Eventyr om ektepar er en gruppe skjemteeventyr der humoren ligger i at det drives gjøn med den dumme ektemannen eller kona. Eventyret om "Mannen som skulle stelle hjemme" (AT 1408) er et eksempel på et slikt eventyr. ref. hum uni nett.

Eventyr om kvinner (AT 1440 - AT 1524)

Disse skjemteeventyrene omtales også gjerne som frierhistorier. Her blir selve frieriet, frieren eller den jenta han frir til fremstilt i et komisk lys. "Herremannsbruden" (AT 1440) er et kjent eventyr som inngår i denne gruppen.

Eventyr om menn

(AT 1525 – AT 1724)

Dette er en gruppe skjemteeventyr som forteller om menn som narrer og lurer seg frem i verden. "Mestertyven" (AT 1525) er et slikt eventyr. Under denne eventyrgruppen hører det også eventyr som tematiserer forholdet mellom ektemannen, kona og elskeren. Denne gruppen eventyr har gjerne et realistisk og satirisk preg.

Eventyr om prester (AT 1725 – AT 1850)

Som navnet vitner om er dette skjemteeventyr som har prester i hovedrollen. Prestene blir tillagt negative egenskaper, og blir gjerne fremstil som dumme eller gjerrige. Et eventyr som fremstiller presten som både lettlurt og gjerrig er "Den gjerrige presten" (AT 1736).

Lygeeventyr (AT 1875 – AT 1999)

Lygeeventyr er korte fortellinger der hovedpoenget er å gi en mest mulig utrolig fremstilling av en hendelse. Lygeeventyrene er gjerne enepisodiske, men kan settes sammen til lange sykluser. Kjente eksempler på lygeeventyr er Baron von Münchhausens fortellinger.

Remseeventyr

(AT 2000 - AT 2499)

Typisk for dem er mangel på handling, Pannekaka, Kjætta som vaar så fæl til å ete.

RemseeventyrDette er eventyr som nesten ikke har handling. Det karakteristiske ved disse eventyrene er at hvert nytt handlingsmoment legges til en ramse av de foregående momentene. Dermed kan eventyrene bli svært lange. Et av de mest kjente remseeventyrene er eventyret om "Pannekaken" (AT 2025).

Catch Tales

(AT 2250 – AT 2399)

Som remseeventyrene er dette en gruppe formeleventyr, men i motsetning til remseeventyrene er disse eventyrene ofte svært korte fortellinger. De er en form for parodi på selve eventyrgenren. Denne type eventyr kan brått avslutte etter innledningsformelen eller det kan bite seg selv i halen og gå i sirkel i det uendelige.

Erotiske eventyr

Beskrivelser av groteske situasjoner som kan oppstå av seksuelle uerfarne, eller lignende. Noen av dem samlet av Asbj. og utgitt i Tyskland 1881. I 1943 kom Bruderuggen, samling av Reidar T. Christiansen og Erotiske folkeeventyr ved Oddbjørg Høgset i 1997 med oppskrifter av Asbjørnsen og Moe,

Knut Nauthella o.a. Illustrert og kommentert utgave.

Forkortelser;

NEB Norsk eventyrbibliotek

NFL Norsk Folkeminnelag

AT /ATU: Internasjonalt klass. system eventyr

EIN: Undergrupper/varianter av AT eventyr Av dette materialet er det digitalisert et utvalg på omkring 700 varianter fra hele landet, fordelt på 331 typer.

ML Sagn både naturmytiske og historiske, kan ha stor geografisk utbredelse, de har fått betegnelsen vandresagn (migratory legends: ML).

Ulike sagntyper

Etter innhold blir sagn inndelt i to hovedgrupper; naturmytiske sagn og historiske sagn.

I de naturmytiske sagnene er det overnaturlige, det supranormale, hovedemnet. De forteller om alle slags overnaturlige vesener – eller vetter – om gjengangere, trolldom og om folk med overnaturlige evner. Som historiske sagn regnes sagn som forteller om historiske begivenheter og historiske personer.

En tredje gruppe går under navnet opphavssagn. Her handler det om rare, særegne og iøynefallende formasjoner og fenomener ute i naturen; sagnet forteller hvordan disse formasjonene eller fenomenene er blitt til, om opphavet til dem, derav betegnelsen opphavssagn.

Mange sagn, både naturmytiske og historiske, kan ha stor geografisk utbredelse, de har fått betegnelsen vandresagn (migratory legends: ML). Mange norske sagn er slike vandresagn, og flere av dem er utbredt over store deler av Nord-Europa. Nummeret etter ML refererer til sagntype.

https://www.hf.uio.no/ikos/tjenester/kunnskap/samlinger/norsk-folkeminnesamling/samlinger/eventyr-sagn/eventyr/eventyrene-etter-typenummer/index.html

https://www.hf.uio.no/ikos/tjenester/kunnskap/samlinger/norsk-folkeminnesamling/samlinger/eventyr-sagn/eventyr/eventyrene-etter-typenummer/index.html

file:///.file/id=6571367.47722195

file:///.file/id=6571367.47722192

ML 3000 - ML 3025 Svartebokprester. Fanden

ML 3000 Wittenbergskolen
ML 3005 Prest maner "spøkelse" i jord ML 3010 Fanden som karjolhjul
ML 3015 Fanden i kortlaget
ML 3020 Ukyndig løser Fanden
ML 3025 Skyss med Fanden

ML 3030 - ML 3080 Trolldom

ML 3030 Kvitormen (Visormen)
ML 3035 Trollkjerringdattera
ML 3040 Trollkjerring kinner smør
ML 3045 Trollkjerringa og tjenestegutten ("Her opp og her ned til Jønsås") ML 3050 Trollkjerringstevne (Heksesabbat)

ML 3055 Trollkjerring blir skadet ML 3060 Ormemaneren
ML 3065 Padda og ormen
ML 3070 Fanden i danselaget

ML 3075 Fanden tar utro brud ML 3080 Finneferd

ML 4000 - ML 4030 Menneskesjelen. Hamløpere. Gjengangere

ML 4000 Sjelen på vandring (Guntramsagnet) ML 4005 Hamløper (mannbjørn, varulv)
ML 4010 Gift med Mara
ML 4015 De dødes messe

ML 4020 Død uten tilgivelse ML 4025 Utburden får navn ML 4030 Død mor går igjen ML 4035 Deildegasten

ML 4050 - ML 4090 Vetter i vann

ML 4050 Rop fra vannet ("Timen er kommet") ML 4055 Sjøvetter varsler storm
ML 4060 Sjøvetter gir råd
ML 4065 Sjødraugene og landdraugene

ML 4070 Draugen prøver rom
ML 4075 Utrøst
ML 4080 Jenta i kobbeham
ML 4085 Havhest og sjøorm i kamp
ML 4090 Fossegrimen læremester i felespill ML 4095 Nøkken som hest

ML 5000 - ML 5020 Troll

ML 5000 Troll liker ikke uro ("Lån meg storkjelen") ML 5005 Skyss med troll (Blessomsagnet)
ML 5010 Håndhilse på troll
ML 5015 Troll finner "leketøy" ML 5020 Ferge troll (Dyre Vå)

ML 5050 - ML 6070 Huldrefolk (underjordsfolk)

ML 5050 Håp om salighet
ML 5055 Huldreprest
ML 5060 Jaget hulder (Den ville jakt) ML 5070 Jordmor hos de underjordiske ML 5075 Flytte fjøset
ML 5080 Be huldrefolk om mat
ML 5085 Byttingen
ML 5090 Kone av huldreætt
ML 5095 Nærsøken hulder

ML 6000 Nærsøken huldrekar (tussefrier)
ML 6005 Huldrebryllup på setra (Klevarsagnet)
ML 6010 Fanget huldreunge
ML 6015 Huldrefolk på julegjesting
ML 6015a Jul i Halten
ML 6020 Takknemlig huldrekone (Barnelinden)
ML 6025 Vekker folk
ML 6030 Varsler om tiden ("Deka, deka Tore")
ML 6035 Skjære åkeren
ML 6040 Huldresoldater (Dystetromma)
ML 6045 Huldrehornet (Draugen i Vallarhaugen)
ML 6050 Usynlighetshatten
ML 6055 Huldreku
ML 6060 Huldrestuten
ML 6065 Huldretjern
ML 6070 Budbringer for de underjordiske ("Dild er død")

ML 7000 - ML 7020 Nissen

ML 7000 Nisseslagsmål

ML 7005 Den vesle børa

ML 7010 Hevner seg ML 7015 Nye klær

ML 7020 Nissen på flyttelasset

Historiske sagn

ML 7050 - ML 8025 Svartedauden. Ufredstider.

ML 7050 Ringen i fisken (Polykratessagnet)
ML 7060 Strid om kirketomt, byggematerialer flyttet ML 7065 Kirkebyggeren (Finnsagnet)
ML 7070 Kirkeklokker
ML 7080 Pesta med lime og rive
ML 7085 Pesta og fergemannen
ML 7090 Gjenlevende finner hverandre
ML 7095 Øde hus og kirker etter pesten
ML 8000 Utfor stupet
ML 8005 Hjem til konas bryllup
ML 8010 Skattegraving
ML 8025 Røvere på setra ("Till, till Tove")