Info: Tornerose

Eventyrgruppe: Under-eventyr.

Internasjonal klassifisering: AT 410.

I Norge : «Jenta som sov so lengje»skrevet ned av Rikard Berge i Fyresdal.

Tornerose er tolket som hedensk gudinne.

Flere opplysninger:

Nedskrevet på katalensk (Spania på grensen til Frankrike) og på fransk på 1500-tallet. Kjent folkeeventyr i store deler av Europa. Charles Perrault skrev en versjon som ble trykket i 1697 og Brødrene Grimm i 1812. Nedtegnet av Grimm av informant Marie Hasselplug i Kassel.

Et kongepar har en datter som får gilde gaver av flere feer men den ene som ikke blir invitert spår at hun som 15 år vil stikke seg på en spinnetein og dø, men den ene feer gir en gave at hun ikke vil dø, kun falle i søvn i 100 år. En kongssønn kysser henne og opphever forbannelsen. Versjonene er litt forskjellige. I Perraults vekkes Tornerose 9 mnd. etter at prinsen har besøkt henne av sine to barn/ tvillingene som kravler på henne. Prinsens mor et troll som blir forhindret i å ta livet av barna og selv ramler i et kar fullt av slanger og padder.

I Norge kjennes kun en variant av denne eventyrtypen: «Jenta som sov so lengje"skrevet ned av Rikard Berge(1881-1969 Telemark, Folkeminnesamler og gransker, folkemusiker) etter Hæge Berge i Fyresdal i 1913. Her påfører den onde stemora stedattera en magisk søvn og våkner når prinsen kutter henne i lillefingeren.

Her i landet også kjent gjennom sangen om Tornerose.

Tornerose er blitt tolket som et minne om en hedensk gudinne, eller som et symbol på naturen som sover seg gjennom vinteren og vekkes av vårsolens kyss, eller et minne om overgangsritualer til markering av overgangen fra barn til voksen.

Temaet at ingen kan flykte fra skjebnen, er velkjent i Østens litteratur.

Det er blitt laget mange filmer av eventyret og Disneys torneroseslott er gjenskapt i flere Disneyparker. Tsjajkovskij komponerte en ballett over eventyret i 1888-89.

(Ref. Wikipedia og Store Norske Leksikon)