Hans & Grethe

Mer informasjon:

Brødrene Grimm 1812

Eventyrgruppe: Undereventyr

Internasjonal betegnelse: 

AT 327

12 varianter i Norge, bl.a.:

Gutten og jenta i risegården, innsamlet av R. Berge, Seljord i Telemark,

Informant: Olav Tjønnstaul.

EIN 133: Om mannen som ikke kunne fø ungene sine og satte barna ut i en kiste…

EIN 134: Dei to borna og Gygra - som hadde lite mat hjemme og ble fetet opp av Gygra som de lurte.

Innsamlet av Haldor Opedal, Kvam i Hardanger.

Også Smørball/bukk hører inn under AT 327C.

Barna lever hos en fattig tømmerhugger + stemor og de finner ikke veien hjem og kommer til heksas hus - hun feter opp barna. De lurer heksen og tar med seg skattene hjem.

Eventyret ligner på mange andre stemorhistorier. En paralell til den menneskeetende heksen finnes i den slaviske eventyrfiguren Baba Jaga, menneskeeter.

I Brdr. Grimms første versjon var stemoren ikke stemor men barnas virkelig mor.

Sosialkritisk - barna satt ut pga familien sulter.

I Italia er det kakene til heksa som har lokket, I Europa, Frankrike til Polen, bor heksa av og til i et helt hus laget av kaker. Motivet har opphav i de germanske landene.

Tysk folkeeventyr fra samlingene til Jacob Grimm (1785–1863) og Wilhelm Grimm (1786–1859).

Originaltittel: Hänsel und Grethel

Norsk oversettelse: Ingeborg von der Lippe Konow (1860-1929)

Teksten er redigert av Karl-Robert Rønning.

Basert på:

• Norske oversettelsen "Hans og Grete" av Konow fra Grimms eventyr. Anden samling, 1897 (nb.no) (Offentlig eiendom - public domain)

• Tyske originalteksten "Hänsel und Grethel" fra Kinder- und Haus-Märchen Band 1, 1857

(Kilde: Hansel & Grethel & other tales by the brothers Grimm, 1920.)