Info: Lystring på Krøderfjorden

Maleriet ser Krøderfjorden fra sør, trolig mellom Klinketangen og Glesnemoen. I bakgrunnen, i det fjerne, ser vi Høgnipa ved Bergsjø (bratt kant til høyre) som går over i Blodfjell, nord for Noresund.

Navnet Krøder- kommer av det norrøne "kryl" = krøke/bøye, eller "krowidiar" = den krokete. 

Lokalt og fra  gammelt var navnet  Krøderfjorden. 

Da NSB i 1872 fulførte jernbanen fram til sydenden av Krøderfjorden, ga de endestasjonen navnet Krøderen. Det lille stedet som hadde navnet Sundvollen gikk etter hvert over til å bli kalt Krøderen.

Folk fra Oslo og andre steder som kom med jernbanen til Krøderen stasjon, begynte raskt å kalle finnsjøen for Krøderen. Kartverket brukte lenge navnet Krøderen på innsjøen.

I seinere tid har Kartverket funnet at navnet Krøderfjorden både er det opprinnelige og det lokale navnet. Derfor har også kartverket nå tatt i bruk navnet Krøderfjorden.

Det opprinnelige navnet på maleriet har trolig vært "Lystring på Krøderfjorden".

Informasjon om bildet og diktet:

«Lystring på Krøderfjorden» av Tidemand og Gude.

Hans Fredrik Gude var en av Norges viktigste nasjonalromantiske malere, og var sammen med blant andre Adolph Tidemand sentral i det som kom til å bli kjent som Düsseldorfskolen. Sammen malte de også "Brudeferden i Hardanger". 

Gude født 13. mars 1825, Oslo

Tidemand Født: 14. august 1814, Mandal.

Revolusjonsåret 1848 drev en hel rekke av våre kunstnere hjem til Norge. I Frankrike avsatte de borgerkongen Louis i det som ble kalt februarrevolusjonen og dannet den andre republikken og satte igang omveltninger som varte i over ett år i hele Europa. Den revolusjonære ånd spredde seg raskt til de tilgrensende tyske stater. Det var en konflikt mellom forskjellige klasser og ble farget av en stadig økende nasjonalisme. I Norge vokste også de nasjonale følelsene.

Tidemann og Gude forlater Tyskland. Gude reiser rett hjem til sine foreldre i Nes i Hallingdal og hit kommer også malervenner. Hjemkomsten til kunstnerene ga anledning til Stiftelsen av Kunstnerforeningen og her foreslo Asbjørnsen at man til inntekt for et stipendfond skulle avholde noen aftenunder-holdninger med nasjonale motiver. Forestillingene ble gitt 28. 29, og 30. Mars 1849. 

Det var prolog av Welhaven og til festaftenen komponerte Ole Bull, som også hadde kommet «hjem», Sæterjentens søndag.

Ved denne leilighet hadde Tidemand og Gude utstilt sitt tablå «Aften på Krøderfjorden» som ble etterfulgt av Jørgen Moes dikt «Aftenstemning» sunget til en gammel folkemelodi. De to kunstnere utførte bildet som maleri 1849 og gjentok det i 1851. Også en kjent versjon «Lystring på Krøderfjorden». ( I «Aften på Krøderen" ser det ut som de trekker opp garn/not og i «Lystring på Krøderfjorden» er det med en lyskilde og redskap/ lystregaffel til å stikke i fisken. Om «Aften på Krøderfjorden» sier han i brev til sin kommende kone Betsy: "Du maa tænke Dig en stor Søe med løvrige frodige Bredder, og Skovbevoxede Fjelde omkring. Det er alt seen aften, og den varme Sommersol spreder et mildt og ømt Lys på Skove og Vand, men ømmest kysser den dog Kinderne på de tre Unge Piger i Baaden. - Jeg troer ogsaa det er de smukkeste i hele Bygden - hvor han dog er at misunde, den unge kraftige Hallingdøl, som staar der i Bagstavnen."

(Kilde; Hans Gude, N. Strøm-Olsen 2015, Jørgen Moe Samlede skrifter 1914.)