
Eventyr forfattere
Eventyr forfattere:
Charles Perrault, Bødrene Jacob og Wilhelm Grimm,
Katharina Dorothea Viehmann, H. C. Andersen.
Ernst Theodor W. Amadeus Hoffmann, Ludvig Tieck
Charles Perrault 1628-1703
La grunnlaget for en ny sjanger. Eventyret.
Utga i 1697 en liten bok med 8 følgende fortellinger;
Rødhette, Katten med støvlene, Tornerose,Ridder Blåskjegg, Tommeliten , Askepott, Feene
Riquet med hårtusten.
Mange av Perraults fortellinger som ble omskrevet av Brdr. Grimm på tysk fortsatte å være populære og ble utgitt på nytt. De ble tilpasset opera, teater, film. 100 år senere ble disse eventyrene betegnet som folkeeventyr av forskere i Tyskland og andre steder. Men sansyneligvis har de gjenutvandret til folket. Hans eventyrbok er nest etter Bibelen den mest solgte boken i Frankrike. Inneholdt klassisismens strenge kra til sannsynelighet, moral, humor og ironisk distans. Inspirert av La Fontaines fabler og versefortellinger. Eventyr var på moten ved hoffet og i de presiøses salonger og eventyrene var ikke i første hånd beregnet på barn, men på et kresent voksent publikum.
Hans første eventyr (Griselidis, Eselskinn og De latterlige ønsker) var på vers. Siden gjorde han seg fri fra vers og rim og fant sin egen form i de 8 eventyrene. I Ludvig den 14 århundre. Man får inntrykk av moraloppfatning hos det publikum eventyrene var bestemt for - hoffet og salongene. Han ønsket opprinnelig å bruke betegnelsen Gåsemorfortelinger. Det var dengang en betegnelse på ammestuefortellinger.
Brdr. GRIMM
ref Det norske folkeeventyret Ø. Hodne
JACOB 1785- 1863
WILHELM 1786 - 1859
UTGA I 1812 FØRSTE BIND AV «KINDER- UND HAUSMACHEN gesammelt durch die Brüder Grimm». Inneholdt 86 eventyr. Bind 2 kom i 1814 med 70 eventyr.
Grunnleggere av germansk språkvitenskap og folkeminneforskning, sagn, eventyr, mytologi,
grammatikk, språkhistorie, gammel rettstradisjon.
Eventyrene ble skreve direkte etter fortellere, uten kunstpoetisk påpynting og skjønnlitterær
staffasje.
Mye hjelp av 2 eldre kvinner, en skredderhustru og en bondekone. Gode fortellere fra distriktet rundt Kassel. Bondekona Katharina Dorothea Viehmann (1755-1815).
Opptatt av kildekritisk behandling oppskriftsted og navnet på informant. Den syvende og største eventyrutgaven kom i 1857, inneholdt 210 fortellinger, fordelt i innsamlingsområder.
De tidligste opptegnelsene ble funnet i 1927. Det viste at de bevisst rekonstruerte en postulert idealform som de mente var mer folkelig, direkte tale fremfor indirekte. Hovedsetninger framfor bisetninger, folkemålsord (ref. nynorsk dialektord), ordtak og uttrykk. (Kisten und Kassen, Ritsch- Ratsch)
Støpe sammen varianter fra ulike områder til fyldigere versjon. Enkel, naiv stil som også henvendte seg til barn og unge.
Vekke kjærlighet til land og folk, inspirere til nasjonal innsats for tysk kunst og vitenskap.
Kjente eventyr; Askepott, Bord dekk deg, Hans og Grete, Katten med støvlene, Rapunsel, Lille Rødhette, Snehvit og de syv dvergene, Tommeliten, Tornerose, Ulven og de syv små geitekillingene, Ånden i flasken.
Jacob Grim, Deutschw Mythologi 1835, referanser til A.Fayes sagn og gjenforteller noen av dem med kommentarer i boken.
Ernst Theodor Wilhelm Amadeus Hoffmann (wikipedia)
(kalt E.T. A. Hoffmann; født 24. januar 1776 i Königsberg, død 25. juni 1822 i Berlin)
var en prøyssisk forfatter, jurist, komponist, musikkritiker og karikaturtegner og maler.
Hoffmanns historier hadde stor innflytelse i det 19. århundre og han er en av den romantiske bevegelsens fremste forfattere og regnes som en pioner innen fantastisk litteratur. En av hans mest kjente historier er Nøtteknekkeren og musekongen (1816), som ble gjort til en ballett av Peter Tsjaikovskij i 1892.
Hans forfatterskap er karakterisert som «en konstnerligt mer sofistikerad variant av skräckromantiken», med nærhet til folkeeventyrene og barns fantasiverdner og som en blanding av «en håndgripelig, ofte småborgerlig virkelighet med den mest fantastiske eventyrverden. Slik kan han skape en komisk virkning, men også intens spøkelsesstemning».
Oversatt fra engelsk-«Sandmannen» er en novelle av E. T. A. Hoffmann. Det var den første i en historiebok fra 1817 med tittelen Die Nachtstücke. Wikipedia (engelsk)
Se den opprinnelige beskrivelsen
"The Sandman" is a short story by E. T. A. Hoffmann. It was the first in an 1817 book of stories titled Die Nachtstücke. Opprinnelig utgitt: 1816 Forfatter: E. T. A.
TYsk, I Hoffmans novelle - Der Sandmand 1817 - barnepiken skremmer barnet med en som stjeler øyene hvis de ikke lukker øye. Også henviser til døden som lukker øyene.
En av hans mest kjente tekster er Der Sandmann . Sjanger som sto sentralt i romantikken, fragmentet, kunstnerromanen og grøsserroman. Der Sandman er et eksempel på menneskets mørke og demoniske sider finner plass i litteraturen. Hans tekster har inspirert komponister og billedkunstnere og blitt til opera, ballett. Kjente historier er Nøtteknekkeren og musekongen 1816.
Lud. Tieck (1773-1853 tysk forfatter og dikter.
Ga ut en samling av sagn, fortellinger og skuespill i 3 bind 1812-16. Inspirert av sin mors kjærlighet til folkeeventyrdiktningen og sin fars interesse for teater. Det var hos han Andreas Faye og H C Andersen traff hverandre under et par opplesningsaftener. Han skrev et skuespill over eventyret Rødhette og tilførte eventyret en jeger og ulven har forkledd seg i bestemors nattlue noe som ikke var opprinnelig i Perraults eventyr.
1001 natt
Eventyr fra indisk, persisk, arabisk, gresk, egyptisk - samlet rundt 900. Historiene til Sjeherasad som forteller et eventyr hver natt for å slippe å bli drept av kongen som mente det ikke fantes en eneste trofast kvinne.
Oversatt av franskmannen Galland i 1704-17 noe som førte til popularitet i Europa. Bygget på 1400talls manuskript men også en muntlig kilde, en maronitt(kristen gruppe i Midtøsten) fra Aleppo i Syria ved navn Hanna.
Kjente eventyr fra disse er Alladin, Ali Baba og de førti røverene ( videre til norske de 12 røverne -
Tirilill Tove m/flere) Zinbad, Fiskeren og ånden (vandret videre til Fanden og Nøtten - Smeden de ikke torde slippe inn i helvete)
Hans Christian Andersen
(født 2. april 1805 i Odense, død 4. august 1875 i København) var en dansk forfatter og poet, mest kjent for sine kunsteventyr. Disse er oversatt til over 100 språk og er nest etter Bibelen de mest oversatte tekstene i verden. Eventyrene har blitt overført til diverse teaterstykker, filmer, balletter og andre kunstformer. H.C. Andersen er en av den danske gullalders hovedpersoner. (ref. Wikipedia)
I 1831 i Dresden møtte Andreas Faye HC Andersen og fortalte et sagn han nylig hadde hørt og skrevet opp i byen Merseburg om en biskop, en ring, en tjener og ei ravn. Det tok HCA med i boka Skyggebilleder, som han skrev da han kom hjem (s 207 AF biografi).
De var også sammen hos dikteren Johan L Tieck ved et par anledninger, opplesningsforestillninger, fra Fayes tid i Dresden.Senere holt maleren J.C. Dahl et avskjedselskap for dem. (s 249-251 AF biografi) Andersen skriver i dagboka si at Faye hadde fortalt han et sagn fra Merseburg. Med dette ble Andersen den første dikteren som lot seg inspirere til å bruke et Faye-sagn i sitt forfatterskap selv om han ikke nevnte at han hadde hørt sagnet av Faye.
I 1835 debuterte også Andersen som eventyrdikter med et lite hefte med fire eventyr, men det var det nesten ingen som la merke til, og han vektla det heller ikke i noen særlig grad selv. Det skulle det ta lang tid og mange eventyr før han så gjorde.
Nattergalen (1843)
Den standhaftige tinnsoldat (1838)
Fyrtøyet (1835)
Grantreet (1845)
Ole Lukkøye (1841)
Snedronningen (1844)
Engelen (1843)
De røde skoene (1845)
Skyggen (1847)
De ville svaner (1838)
Nissen og kolonialhandleren (Nissen hos Spekhøkeren) (1852)
Hyrdinnen og skorstensfeieren(1845)
Vanndråpen (1848) Kjærestefolkene (1844)
Piken med svovelstikkene, novelle 1845 «Den Lille Pige med Svovstikkerne"
At være eller ikke være
(1857) Lykke-Peer (1870)