Askeladden som fikk prinsessa til å løgste seg

Les eventyret:

Det var en gang en konge som hadde en datter, og hun var så slem til å lyve at ingen
kunne være verre. Så satte han ut, at den som kunne lyve slik at han fikk henne til å løgste
seg, skulle få både henne og halve kongeriket.

(Se ordforklaringer under: Løgste: få til å lyge.)

Det var mange som prøvde på det, for alle
ville gjerne ha prinsessa og halve riket, men ille gikk det dem alle sammen.

Så var det tre brødre som også skulle avsted og prøve lykken. De to eldste la da av
gårde først, men det gikk ikke bedre med dem enn med alle de andre.

Så skulle Askeladden i veien, og han traff prinsessa i fjøset.
«God dag», sa han, «og takk for sist!»
«God dag», sa hun, «og selv takk for sist! Dere har ikke så stort fjøs dere som vi likevel», sa hun, «for når det står en gjeter i hver sin ende og blåser på bukkehorn, så kan de ikke høre hverandre.»

«Å jo da», sa Askeladden, «vårt er mye større. For nårei ku tar kalv i den ene enden av det, så bær hu ikke før hu kommer i den andre.»

«Jasså», sa prinsessa. «Ja, men dere har ikke så stor okse dere likevel som vi. Der ser du den! Når det sitter en på hvert horn, så kan de ikke nå hverandre med en målestang.»

«Pytt!» sa Askeladden. «Vi har en okse så stor, at når det sitter en på hvert horn og blåser i lur, så hører de ikke hverandre.»

«Jasså», sa prinsessa. «Men dere har ikke så mye melk, dere likevel som vi», sa hun. «For vi melker melk i store trespann, og bærer inn og slår i store gryter og yster store oster.»

«Å, vi melker i store kar, og kjører inn og slår i store bryggepanner, og yster oster såstore som hus, og så har vi en elgsblakk merr til å tråkke osten i hop. Men en gang så føllet den i osten, og da vi hadde ett på osten i sju år, traff vi på en stor elgsblakk hest. Den skulle jeg kjøre til kverna med en gang, så røk ryggen av på den. Men jeg visste råd for det, jeg tok en granbusk og satte i den til rygg, og annen rygg hadde den ikke siden, sålenge vi hadde den. Men den grana vokste og ble så stor at jeg klatret til himmels oppigjennom den, og da jeg kom dit, satt jomfru Maria og spant bustreip av grynsodd. Rettsom det var, så røk grana av, og jeg kunne ikke komme ned igjen. Men jomfru Maria rentemeg ned i et av reipa, og så kom jeg ned i et revehi. Og der satt mor mi og far din og lappet sko, og rett som det var, så slo mor mi til far din så skurven føk av 'n.»

«Det løgst du!» sa prinsessa, «far min har aldri vært skurvet her i verden.»

Ordforklaringer• løgste: beskylde noen for å lyve• elgsblakk: blakk som en elg, dvs. grå som en elg• grynsodd: kjøttsuppe med gryn• skurv: skorpdannelser i hårbunnen, forårsaket av hudsykdom

Lastet fra:

Eventyr For Alle.no

Norsk folkeeventyr fra samlingene til Peter Christen Asbjørnsen (1812-1885), Jørgen Moe

(1813-1882) og Moltke Moe (1859-1913).

Kilde: Eventyr, 1928 (no.wikisource.org)

Kilde: Norske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg, 1879 (nb.no)